Oppsummering av erstatningsoppgjøret for sau drept av fredet rovvilt i Nordland for beitesesongen 2023

Figuren viser oversikt over erstatningsoppgjøret for sau tapt til fredet rovvilt. Fordelt på samla tap, omsøkt rovvilttap, påvist rovvilttap og erstatta rovvilttap. 

Etter beitesesongen 2023 ble det søkt om erstatning for rovvilttap i 146 sauebesetninger i Nordland, med et samlet erstatningskrav på 5598 sau og lam. Av disse ble det utbetalt erstatning for 2829 dyr.

Totalt viser foreløpig tall fra søknad om produksjonstilskudd at det i 2023 var om lag 800 besetninger med til sammen omtrent 167 000 sau og lam på utmarksbeite i Nordland sist sommer.

Erstatningssøknadene utgjør omtrent 17,5 % av foretak med sau i fylket. Omsøkte og erstatta tap utgjør henholdsvis omtrent 3,3 % og 1,7 % av totalt antall dyr på utmarksbeite i fylket.

Enkelte har store tap til fredet rovvilt

Det er betydelige lokale forskjeller i omfanget av rovvilttap i fylket, hvor enkelte beitelag og enkeltbrukere har til dels svært store tap. Flest dyr ble erstattet i Rana (566), Hattfjelldal (527). Saltdal (385), Hemnes (276), Hamarøy (255) og Narvik (175).

De største prosentmessige tapene sett i forhold til samlet sauetall på utmarksbeite i kommunen, er Hamarøy og Rana.

Figuren viser prosentmessig erstatta rovvilttap i 2023 av samlet sauetall på utmarksbeite i ulike kommuner i Nordland. 

Gaupe og jerv tar flest sau

Det ble utbetalt erstatning for flest sau tapt til jerv (36,7 %). Dette er en økning fra fjoråret, og knytter seg i hovedsak til skadesituasjoner øst i Rana kommune. Generelt har antall erstatta sau til jerv gått ned de siste 20 årene, selv om jervebestanden i fylket er relativt stabil og nært bestandsmålet.

Nest flest dyr ble erstattet som tapt til gaupe (33,8 %), med tilsvarende nivå som året før. Omtrent 5 % ble erstatta som tap til bjørn. En nedgang sammenlignet med året før. Tap til bjørn er knyttet til skadesituasjoner hvor streifende hannbjørner kommer inn i beiteområder. Omtrent 10 % ble erstattet som tapt til kongeørn og omtrent 14 % ble erstattet som tapt til ukjent fredet rovvilt.

Figuren viser antall sau og lam erstattet som tapt til de ulike rovviltartene i årene 2000 - 2023. 

Hvorfor erstattes ikke alle dyr som det søkes erstatning for?

Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som er skadevolder. I 2023 utgjorde dette 140 sau og lam som Statens naturoppsyn (SNO) ved kadaverundersøkelse kunne påvise (dokumentert og antatt) at var drept av fredet rovvilt.

Flest dyr var påvist tapt til gaupe (50), etterfulgt av jerv (37), kongeørn (36). bjørn (9) og ukjent fredet rovvilt (8). Fordeling av påviste rovviltskader kan studeres nærmere på Rovbase.no.

Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapene skyldes fredet rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av kadaverobduksjoner og kunnskap om rovviltbestanden i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor.

Ved erstatning for sannsynliggjorte rovviltskader skal også sannsynligheten for andre tapsårsaker vurderes. Kunnskapen om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av SNO blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt.

Blant de undersøkte kadavrene i 2023 ble det registrert totalt 45 sau og lam hvor dødsårsaken kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt, som for eksempel ulykke, hund, rev og annet.

Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser både i Nordland og andre steder i landet som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken, mens i andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesårene ulykker, rødrev og/eller sykdom.

Etter beitesesongen 2023 har Statsforvalteren vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for i overkant av 2600 sau og lam i tillegg til de 140 dyrene som er påvist tapt til fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes fredet rovvilt, enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.

I snitt utgjorde antall erstatta dyr omtrent 69 % av antall tapte dyr som maksimalt kunne erstattes, etter fradrag av normaltap. Dette er liten økning fra i fjor.