Usikker fremtid i nordlandselvene for sjelden art

For å hindre ødeleggende inngrep i elver med muslinger eller i miljøet omkring, er det avgjørende å vite hvor muslingene faktisk fins.

Tidligere kartla man de elvene hvor grunneierne eller sportsfiskerne hadde sett skjell. De siste årene har man drevet med kvalifisert leting etter muslinger i fylkets mange laks- og sjøørret-vassdrag.

Erfaringene fra denne kartleggingen viste at så godt som samtlige bestander sto på utløpselva fra en innsjø, og det er jo fornuftig når man lever av å filtrere vannet for næringspartikler. En elvemusling kan faktisk rense så mye som 50 liter vann i løpet av et døgn.  

Ønsker tips

I dag kjenner vi til mellom 70 og 80 bestander av elvemusling i Nordland.

Siden 2019 har man lett aktivt etter muslinger i aktuelle utløpselver, og i år ble det funnet tre nye bestander i fylket. 

Vi oppfordrer alle som har sett mørke skjell i ei elv om å kontakte Statsforvalteren dersom elva ikke allerede står på lista over vassdrag med elvemusling.

Man skal samtidig være klar over at man ofte finner hvite skjell i elver og innsjøer. Dette er døde marine skjell fra den gang landet var trykt ned og havet sto høyere, etter siste istid.

Komplisert livssyklus

Elvemuslingen har en utrolig komplisert livssyklus. Den lever det første året som parasitt på laksefisk, og kan bli mer enn 200 år gammel. For at vi skal bevare våre muslingbestander er det viktig å unngå inngrep i leveområdene til muslingen, og hindre tilslamming og dårlig vannkvalitet.

De voksne hann- og hunnskjellene står oppreist på elvebunnen og filtrerer vannmassene gjennom inn- og utåndingsrørene.

Hunnskjellene befruktes av hannskjellene via vannmassene. Etter befruktning slipper hunnmuslingene ut millioner av bittesmå larver, som er avhengig av å treffe gjellene på en laks- eller ørretunge. Der stjeler de næring fra fisken omtrent ett års tid. Dette året kan larvene bli spredt til andre steder i vassdraget eller til nabovassdragene.

Når muslingene slipper seg av gjellene på fisken neste sommer, er de ikke større enn rundt en halv millimeter. De første årene lever muslingene nede i elvebunnen, og hvor de er spesielt utsatt for nedslamming.

Etter noen år viser de seg på elvebunnen som gulbrune skjell. Eldre skjell er mørkere, og nærmest svarte, men de vokser sakte og blir sjelden over 17 centimeter.

Trusler

I store deler av Europa er mange bestander blitt utryddet på grunn av tilslamming og dårlig vannkvalitet. Utslipp fra industri, kloakk og vegprosjekter, samt avrenning fra jordbruksområder og hogstfelt, har tatt knekken på bestandene.

I Nordland har muslingene klart seg bedre. Enkelte bestander sliter likevel av grunner som vannuttak, inngrep og dårlig eller for næringsrik vannkvalitet. Det er derfor avgjørende at man tar hensyn til muslingene når man gjennomfører tiltak som kan føre til økt avrenning av slam og næring ut i elvene.

Slammet går ofte verst utover de minste muslingene, noe som fører til at det bare blir gamle, store skjell igjen i elva. Dette er også tilfelle for omtrent halvparten av bestandene i Nordland.