Bruk hagevettreglene til å unngå spredning av fremmede arter fra hagen din

Rynkerose er en fremmed art som mange har i hagene sine. Arten har svært høy risiko for skade på naturmangfoldet. Foto: Eli Fremstad / Artsdatabanken.

Har du kontroll på de fire hagevettreglene? Finn ut hvordan du kan bruke disse reglene slik at plantene du har i hagen din ikke sprer seg videre ut i naturen.

Publisert 17.06.2024

Miljødirektoratets hagevettregler består av fire regler som skal hjelpe deg å unngå spredning av fremmede arter fra hagen din.

Sett deg inn i reglene og bli med å ta vare på den viktige, ville naturen i Nordland. 

1. Bli kjent med hagen din

En rekke hageplanter utgjør en risiko for norsk natur. Sjekk hvilke arter du har i hagen din og om de utgjør en risiko. Dette kan du gjøre ved hjelp av Artsorakel eller sjekke opp arten i fremmedartslista.

Utgjør planten en risiko må du sørge for at de ikke sprer seg utenfor hagen.

2. Ikke del planter ukritisk med andre

Skal du flytte, gi bort eller selge en plante? Sjekk om planten er på lista for arter som er forbudt å innføre, sette ut eller omsette i forskriften om fremmede organismer først.

Det er lov å la planten stå der den allerede står.

3. Unngå at planter rømmer

56 prosent av de fremmede artene som truer norsk natur har forvillet seg fra det området de er satt ut i, de fleste fra hager. Sett deg derfor alltid inn i hvordan plantene du har i hagen kan spre seg.

Eksempler på spredning fra hageplanter kan være frøspredning, spredning ved jordstengler som setter nye skudd utenfor hagegjerdet ditt eller ved planterester som blir kastet ut i naturen etter litt rydding i hagen.

Flytting av jordmassene der planten står kan også føre til spredning hos en del arter.

4. Kast hageavfallet ditt riktig

Kast aldri hageavfall i naturen! Det er ulovlig å kaste alle typer hageavfall i naturen.

Bli kjent med sorteringen på ditt avfallsmottak. Kast fremmedartene i egen kontainer for avfall som inneholder uønskede, fremmede plantearter eller i restavfall.

Arbeidet med fremmede arter i Nordland

Statsforvalteren i Nordland har laget en handlingsplan mot fremmede skadelige arter i fylket.

Planen er først og fremst tenkt som et arbeidsverktøy for Statsforvalteren, men kan også fungere som oppslagsverk for kommuner og andre virksomheter.

I Nordland har Statsforvalteren særlig fokus på disse seks fremmedartene:

  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Kjempespringfrø
  • Lupiner (Sandlupin, jærlupin og hagelupin)
  • Slirekneartene (Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne)
  • Rynkerose

Du finner oversikt over arter som regnes som fremmede i Artsdatabankens fremmedartsliste. Der kan du også lese mer om hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge.

Fremmede arter etablert i Norge før år 1800 blir ikke risikovurdert, men de er fortsatt fremmede arter. Du kan lese mer om 1800-tallsgrensa hos Artsdatabanken.

Nærbilde kjempespringfrø blomst
Kjempespringfrø er en av hageplantene som spres ut fra hager og har svært høy risiko for skade på naturmangfoldet. Foto: Elisabeth Nesheim-Hauge / Statsforvalteren i Nordland.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner

Forbudte arter i Norge

Disse artene er forbudt å innføre, sette ut og omsette i Norge:

  • Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
  • Kjempespringfrø
  • Hagelupin, sandlupin og jærlupin
  • Rynkerose
  • Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne
  • Dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel
  • Gullregn
  • flere arter finner du her

Visste du at?

Du kan kjøpe fremmede skadelige plantearter på hagesentre. Hagesenteret skal gjøre kunder og andre mottakere av plantene kjent med risikoen for skade på naturen og forebyggende tiltak. Spør gjerne hagesenteret om faren for spredning før du kjøper nye planter.