Renteutviklingen kan gi trangere kår for nordlandskommuner

Det viser en fersk rapport som er utarbeidet av Statsforvalteren i Nordland. Rapporten kan du lese som lenket dokument på denne siden.

Samtidig viser rapporten at høy andel gjeld gjør flere kommuner i fylket spesielt utsatt for inflasjon og renteheving, i tillegg til at mange kommuner har negativ befolkningsvekst.

Rapporten Utvikling i økonomiske nøkkeltall for Nordland 2021, folketallsutvikling 1. halvår 2022 bygger på tall fra KOSTRA * og folketall publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Her kan du hente ut nøkkeltallene for din kommune og samtidig danne deg et helhetlig bilde av Nordlands kommuneøkonomi.

– Det er store forskjeller blant kommunene, og ved å gi et sammendrag av den økonomiske situasjonen får vi også frem hvilke utfordringer de står overfor i årene fremover. Ikke minst har kommunene i Nordland store demografiske utfordringer, forklarer seniorrådgiver hos Satsforvalteren i Nordland, Monica Antonsen

Reddet av engangsinntekter

Netto driftsresultat er et mål på kommunens lønnsomhet, og forteller hvor mye kommunen sitter igjen med til avsetning og investering, når «alt er betalt». Over halvparten av kommunene i Nordland leverte et svakere netto driftsresultat enn året før, mens Nordland sett under ett viste en gjennomsnittlig økning i forhold til foregående år.

Økningen kan forklares med en engangsinntekt i form av uventet høy skatteinngang på slutten av året i kombinasjon med tilskudd fra Havbruksfondet på til sammen 136,7 millioner kroner og høye kraftinntekter.

– Økte skatteinntekter har trolig sammenheng med en langt bedre utvikling i arbeidsmarkedet i fjor høst enn hva man hadde trodd. Det vil si at vi fikk flere i arbeid etter pandemien enn ventet. Flere bedrifter tok ut store utbytter som medførte økte skatteinntekter til kommunene. Den økte skatteinngangen gir kommunene engangsinntekt, og bidrar ikke til varig styrking av inntektsnivået.

Fondene økte

26 kommuner hadde et netto driftsresultat over anbefalt nivå. 22 kommuner hadde svakere resultat i 2021 enn de hadde i 2020.

Åtte kommuner leverte negativt netto driftsresultat og måtte dermed bruke av oppsparte midler, disposisjonsfond, for å avlegge regnskap i balanse.

Selv om stadig flere kommuner har måtte ty til disposisjonsfondene sine i 2021, har fondenes størrelse i snitt økt fra 2020. Flere kommuner har benyttet et godt driftsresultat og engangsinntekter til å legge seg opp penger.

Vil merke renteøkning

Renteutsatt gjeld er de lånte midlene til kommunen som er sårbare for renteheving og inflasjon. Nordlandskommunene ligger over landsgjennomsnittet også her, og det er grunn til å tro at rentehevingen kan by på utfordringer for kommuner som har høy gjeld i forhold til kommunens driftsinntekter. Spesielt for de kommunene som allerede sliter økonomisk.

Renteøkning kommer på toppen av andre utgiftsposter som ser ut til å stige i tiden fremover. Høye energipriser, økte kostnader ved bygging og generell prisvekst på varer og tjenester vil påvirke fremtidige kommunebudsjett. Kort sagt, de økte kommunale kostnadene vil redusere vekst i kommunens inntekter.

På ROBEK-toppen

Nordland er det fylket med flest kommuner innmeldt i ROBEK-registeret. Per i dag er Fauske, Moskenes, Lødingen, Hamarøy og Træna oppført. I 2021 var også Nesna oppført i registeret.

Nesna har balanse i budsjett og økonomiplan 2022-2025 og har vedtatt regnskap innen fristen og er derfor utmeldt.

Saltdal var i en periode i 2022 også innmeldt i registret, men har fått dekket sitt akkumulerte merforbruk og er dermed utmeldt.

Befolkningsutvikling

Nordland er blant de fylkene med lavest befolkningsvekst så langt i 2022. Folketallet i Nordland har første halvår vokst fra 240 190 til 240 715. I andre kvartal var befolkningsveksten på 537 personer i Nordland. Tilveksten skyldes i stor grad ukrainske flyktninger.

32 kommuner i Nordland har i perioden 2018 til og med første halvår 2022 en negativ befolkningsvekst. Minkende befolkning gir store utfordringer, spesielt i kommuner som allerede er i økonomisk ulage.

– Når folketallet går ned og unge flytter ut av kommunen for å gå på skole, ta utdanning og jobbe, blir det færre barn i barnehage og skole, og høyere andel eldre. Kommunen må da dreie ressursbruken fra oppvekst til eldreomsorg. Følgen av det er lavere skatteinngang til å forsørge den økende andelen eldre, avslutter Antonsen.

*KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem om
kommunale virksomheter.