Barn gir nytt liv til samisk språk

Den økte tilgjengeligheten til samiskopplæring ser vi særlig blant tiltak rettet mot unge og voksne, blant annet med fjernundervisning i skolen, begynnerkurs på universiteter og høgskoler, og voksenopplæringskurs.

Vi skrev tidligere i år at rekordmange elever lærer samisk i Nordland, og de siste ti årene har elevtallet økt fra 147 til dagens 213 elever: Rekordmange elever lærer samisk i Nordland.

Bedre tilbud for de minste

Nå ser vi også en økning i antall barn som benytter seg av samiske barnehagetilbud. Ifølge Utdanningsdirektoratet har vi 20 samiske barnehager og 9 barnehager med samisk avdeling i Norge. Den utvikling vi nå er vitne til, resonnerer godt med tiltakene for å gi samiske og kvenske språk nytt liv, som foreslås i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Rapporten understreker at revitalisering av samiske og kvenske språk krever en bred innsats. Mange av disse språkene overføres ikke lenger naturlig i familier. Dermed er utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning, avgjørende for å holde språkene i live.

Egen samiskspråklig avdeling

På Reinsletta i Bodø ligger Jentoftsletta barnehage. Barnehagen har egen samiskspråklig avdeling med ansatte med kompetanse i lulesamisk. Den samiske avdelingen i barnehagen er ledet av pedagogisk leder Birgit Andersen.

– Som vi ser ut fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, har oppvekstsektoren et ansvar for å gjenopprette skadene og tapene etter fornorskningspolitikken, understreker Andersen.

Hun viser til en fin utvikling i barnehagene, og peker på viktigheten med at barna eksponeres for samisk språk over tid.

– Jeg synes utviklingen har vært veldig positiv i barnehagen, både her i Bodø og på Drag. Det er en stor fordel at barna er i et samisk miljø hele dagen og hører språket kontinuerlig. Dette er mer i tråd med Sametingets rapport om sterke språkmodeller, mener Andersen.

Teknologi som virkemiddel

Jentoftsletta barnehage benytter flere metoder for å formidle samisk språk til barna og bruker aktivt teknologi som et virkemiddel i opplæringen. Blant annet brukes QR-koder i bøker og sanger lenket opp mot lydfiler slik at barna kan høre tekstene med samisk stemme Også barna utenfor den samiske avdelingen lærer samiske sanger, ord og fraser.

Viktig for psykisk helse

Birgit presiserer hvor viktig det er å ha en klar identitet og understreker at foreldrene gjør et godt og riktig valg for barna, den samiske kulturen og språket når de velger en samisk barnehage.

– Å få lov til å være same – i et samisk miljø, og få mulighet til å beherske språket er viktige faktorer for et godt liv og god psykisk helse. Det er også fint å bli kjent med de andre samene for oss som bor i byen. Det kan være tøft å være bysame når ungdomsårene kommer og man skal forstå sin egen identitet. Selv om foreldre kanskje selv har tapt språket så har de tatt et veldig viktig og riktig valg for sine barn, avslutter Andersen.

Statsforvalterens rolle

Statsforvalteren jobber med veiledning, informasjon og kursing om samisk språkopplæring, i tillegg til å være tilsynsmyndighet. 

I 2022 mottok 893 barn samisk språktilbud i Norge. Dette er det høyeste tallet siden 2005, da 925 barn mottok samisk språktilbud i barnehagen. De gode tallene fra barnehagene viser at barna er nøkkelen til å gi det samiske språket nytt liv, og at framtiden for samisk språkopplæring ser stadig lysere ut.