Elevråd eller ikke?

I ny opplæringslov § 10-2 står det at elevene har rett til å medvirke i alt som gjelder dem selv etter denne loven. Dette er ikke noe nytt, og har lenge vært en del av grunnloven § 104. Det er nytt at dette står i en egen paragraf i opplæringslova. Elevene skal bli hørt, og deres mening skal tillegges vekt ut i fra alder og modenhet. 

Elevråd eller ikke?

I ny opplæringslov er utgangspunktet at det på hver skole skal være et elevråd som er valgt av elevene. Nytt er at elevene selv kan bestemme om de ønsker en annen organisering. 

Det skal også være et arbeidsutvalg valgt av foresatte på den enkelte grunnskole. Også foreldrene kan velge å organisere seg på andre måter hvis ønskelig. 

Skoledemokratiet

Kommuner og fylkeskommuner skal fastsette i forskrift hvilke andre brukerorgan skolene skal ha. I grunnskolen skal både elever og foreldre være representert, i fylkeskommunen skal elevene være representerte. 

Skolen skal sørge for at elevene og foreldrene får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen, blant annet arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringen og fastsetting av skoleregler. Elevene skal ikke delta i behandlingen av saker som er omfattet av lovfestet taushetsplikt.

Skolen skal legge til rette for at alle elevene skal kunne ytre seg, og oppmuntre dem til å delta i skoledemokratiet. Skolen skal også hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet.

Plikt til å delta

Elevene skal følge aktiv med i opplæringen, og kan bli pålagt å gjøre skolearbeid utenom skoletiden (lekser). Det skal bli tatt hensyn til elevenes rett til fritid når det gis lekser. 

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å følge opp fravær.