Informasjon om biologisk opphav

Oppdatert 16.01.2024

Alle adopterte som har fylt 18 år har rett til å få informasjon om sitt biologiske opphav. Flere instanser har ansvar for å gi opplysninger om biologisk bakgrunn, avhengig av når adopsjonen skjedde. Statsforvalteren kan gi opplysninger om adopsjoner gjort før 1999. I saker av nyere dato er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som gir disse opplysningene. Statsforvalteren kan også ha informasjon om krigsbarn i sitt arkiv. 

Slik ber du om innsyn i adopsjonssaken din

Henvend deg skriftlig til Statsforvalteren om du er adoptert og ønsker informasjon om ditt biologiske opphav. Vi har informasjon om både norsk- og utenlandsadopterte. 

Skjemaet "Sikker melding" krever innlogging via ID-porten slik at vi får bekreftet at du er den du gir deg ut for å være. Hvis du bruker skjemaet, er det tilstrekkelig å skrive at du ønsker innsyn i adopsjonssaken din, oppgi navn på adoptivforeldrene dine og årstall (omtrentlig) for adopsjon. 

Dersom du velger å sende et vanlig brev til oss for å be om innsyn, må brevet inneholde:

  • Navn, fødselsdato og bostedsadresse
  • Signatur (du må skrive under på brevet du sender oss)
  • Adoptivforeldrenes navn
  • Bekreftet kopi av din legitimasjon med bilde, for eksempel pass eller førerkort. Kopien må være bekreftet av offentlig tjenestemann eller advokat. Kopier bekreftet av post, bank og kopieringskontorer er ikke tilstrekkelig.

Hvis du er adoptert fra utlandet, ber vi deg også skrive

  • hvilket land du er adoptert fra
  • hvilket år du kom til Norge
  • hvilken adopsjonsorganisasjon som formidlet adopsjonen

Varsel om kontaktønske fra opprinnelig slekt

Både norske myndigheter og adopsjonsforeningene mottar iblant brev fra opprinnelig slekt eller andre som ønsker å få kontakt med deg som er adoptert. Bufdir har laget rutiner som forteller hvordan du kan bli varslet om slike kontaktønsker. Dersom du ikke ønsker å få varsel om brev eller kontaktønsker, kan du gi beskjed til Bufdir slik at dette kan registreres på din adopsjonssak.

Les mer om kontaktønsker fra biologisk familie på nettsiden til Bufdir.

Krigsbarn

Statsforvalteren kan ha saker om krigsbarn i arkivet. Med krigsbarn mener vi barn som er født i årene 1940 – 1945 og som har norsk mor og tysk far. Arkivsaker om krigsbarn har gjerne opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det er i utgangspunktet bare den som saken gjelder – det vil si mor, far og barnet selv – som har rett til innsyn.

Ta kontakt skriftlig eller via «Sikker melding» til Statsforvalteren om du er krigsbarn og ønsker innsyn i din sak. Dersom du sender vanlig brev, må du legge ved rett kopi av legitimasjon. Det digitale skjemaet krever innlogging via ID-porten slik at vi får bekreftet at du er den du gir deg ut for å være. I skjemaet er det nok å skrive at du ønsker innsyn i saken din. Oppgi navnet på mor og eventuelt far om du har opplysninger om dette.

Farskapssaker

Statsforvalteren kan ha opplysninger om farskaps- eller bidragssaker fra perioden 1940 – 1992. Materialet ligger da i morens daværende hjemfylke, men flere av statsforvalterne har overført sakene til Arkivverket. Du kan søke innsyn til personlige formål hos Arkivverket.

 

Vis mer

PS: Trykk på lenka vis mer for å se hele saken.

Etteradopsjonstilbud

Det er etablert flere nasjonale statlige etteradopsjontilbud til adopterte og familiene. Disse driftes av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Her kan du få bistand til å søke etter opprinnelse, samt mulighet til å snakke med erfarne terapeuter med kunnskap om adopsjon. Du når bufetat via telefon 466 16 603.

Les mer om etteradopsjonstilbud på bufdirs nettside

Innsyn via Bufdir

Dersom du er adoptert og er usikker på hvem som har behandlet adopsjonssaken, kan du sende forespørselen om innsyn i din adopsjon til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bufdir har oversikt over alle adopsjoner fra 1917 frem til i dag. De vil oversende søknaden om innsyn til riktig etat dersom det ikke er de selv som sitter på denne informasjonen.

Les mer om innsyn via Bufdir

Slektsforskning

Vi får av og til henvendelse fra slektsforskere som ønsker mer informasjon i adopsjonssaker. Taushetsplikten i adopsjonssaker er gjeldende i 100 år (forvaltningslovforskriften §10), det vil derfor kun være partene i saken som har rett til innsyn i dokumentene.

Adopsjonsloven gir allikevel adoptivbarnets etterkommere rett til å få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er, dersom adoptivbarnet ikke lenger lever.

Dersom du er etterkommer etter en adoptert, kan du har rett til å få opplyst navn på biologiske foreldre til den adopterte. Ta kontakt, gjerne via en sikker digital melding til Statsforvalteren, dersom du ønsker slik informasjon. Ved å gi mest mulig informasjon som er relevant i saken, vil det være enklere å finne de riktige dokumentene i vårt papirarkiv. 

Les mer om slektsforskning på arkivverket sin nettside.

Ønsker du å adoptere?

Dersom du ønsker å adoptere er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) rett etat å henvende seg til.

Les mer om adopsjon

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Trenger du noen å snakke med angående adopsjon ?

Papirer fra før 1940

Vi gjør oppmerksom på at dokumenter vedrørende adopsjon i Nordland fra før 1940 gikk tapt under bombingen av Bodø i mai 1940. Det er avlevert noe dokumentasjon angående farskapsforelegg for perioden 1900 - 1940 til Statsarkivet.

Dødsboskifte

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har register over alle adopsjoner gjennomført etter 1917. De kan gi opplysninger om adopsjon til tingretten, bobestyrer eller arvinger ved dødsboskifte. Les mer på bufdir sin nettside.