Samtaler for å nå måla for skogbruket i Møre og Romsdal
Samarbeid mellom næring og forvaltning skal gjere at vi når måla om ei berekraftig skognæring som speler ei viktig rolle i det grøne skiftet.
Utfordringar og mogelegheiter for skogbruket i Møre og Romsdal var tema då fylkeskommunen, Statsforvaltaren og skognæringa i Møre og Romsdal møtte kvarandre i «Strategimøte om skognæringa».
Møteplass for skognæring og -forvaltning
Fylkeskommunen og Statsforvaltaren skal begge følgje opp «Fylkesstrategi for landbruket i Møre og Romsdal», «Melding om kystskogbruket» og støtte opp om skognæringa si rolle i det grøne skiftet, trebasert verdiskaping og næringsutvikling.
Måla i dei styrande dokumenta frå den politiske leiinga er avhengig av godt samarbeid på tvers av sektorane i skogbruket. Derfor inviterte fylkeskommunen og Statsforvaltaren saman til møte og dialog mellom forvaltninga og sentrale aktørar i skognæringa.
Møteplassen, som vart kalla «Strategimøte om skognæringa», gir også ei ramme for dialog mellom Statsforvaltaren, kommunar og næringsorganisasjonar om nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
Utfordringar i skogbruket i fylket
Skogbruket i Møre og Romsdal skil seg frå skogbruket i andre regionar på enkelte område. Noko av dette er beskrive i «Melding om kystskogbruket». Konkrete fakta og analysar av skogbruket i fylket blei forklart av fylkesskogmeistrane Åsmund Asper og Odd Løset. I møtet viste dei «det store biletet» av skogbruket i Møre og Romsdal. Forholdet mellom avverking og nyplanting treng å betrast for å halde oppe nivået på tømmerproduksjonen, slik at ein nyttar potensialet på dei gode bonitetane, vekseområda, godt.
- Avverka og planta areal med gran. Stipulert hogstareal. Kjelde Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.pdf
Møtet inneheldt også ein gjennomgang av korleis tilskotet til kommunane blir fordelt ut i frå innmelde behov, der ungskogpleie og forynging har høg prioritet. Samtalen gjekk mellom anna på kva måte tilskotsnivåa vert jamna ut utifrå dei ulike behova.
Asper og Løset poengterte at det er nedgåande trend for både ungskogpleie og markbereiing. Samstundes veks skogfondet, midlar som skal nyttast til verdiskaping i skogen.
For tidleg hogst er uheldig med tanke på nytte den gode tilveksten i våre skogar, både for klima og økonomi. I vårt fylke vert framleis rundt 80 prosent av grana avverka før den er hogstmoden.
Utfordringar for infrastruktur og tømmertransport var samtalen også inne på, med ein konklusjon om å ta dette med vidare på eit oppføljande møte.
Fylkeskommunen sin rolle
Kirsti Hjelme Connor frå fylkeskommunen fortalte korleis skogbruket speler ei rolle i fylkesstrategien. Fylkesstrategien har eit overordna mål om «Eit verdiskapande og mangfaldig landbruk i heile Møre og Romsdal, basert på bruk av lokale ressursar».
Som part i Kystskogbruket har fylkeskommunen også eit mål om å bidra til ei firedobling av verdiskapinga i Kystskogbruket fram mot 2045. Fylkeskommunen formidla både korleis dei arbeider for å nå måla sine, og korleis skognæringa kan bidra i arbeidet.
Fleire av fylkeskommunen sine tilskotsordningar skal støtte næringa og slik bidra til å realisere måla i fylkesstrategien. Idear blei diskutert og næringa blei oppmoda om å søke støtte til utviklingsprosjekt.
Skognæringa
Skognæringa var representert med Allskog, Nortømmer, Skognæringa kyst, Skognæringsforum og Skogselskapet. Skogansvarlege i kommunane Sunndal og Stranda deltok også på møtet.
Alle på møtet delte uroa over om det vert planta nok skog i eit landskap med gransnutebiller og hjort. Fleire tiltak blei diskutert, mellom anna bruk av pådrivarar for å lukkast betre med planting etter hogst.
Gode diskusjonar
Møtet førte til gode diskusjonar kring utfordringar og mogelegheiter for skogbruket i fylket.
Slike møteplassar er viktige. Vi har samanfallande mål om ei berekraftig næring som skal spele ei viktig rolle i det grøne skiftet. Samstundes har vi ulike roller, og dermed ulike syn på utfordringane og mogelegheitene. Berre i samarbeid kan vi nå måla.