Det er ikke krig, men det er ikke helt fred heller

- De ustabile tidene er grunnen til at vi skal ha et større beredskapslager hjemme, og folk ser ut til å forstå dette, sa Knut Storberget da han innledet om den nye Totalberedskapsmeldingen og hva den har å si for oss i Innlandet. Ustabilitet i verden og USA-valget påvirker oss helt hjem, og det å sørge for sikkerhet er blitt viktigere både lokalt, nasjonalt og i verden.

– Og selv om det ikke er krig, har vi de sammensatte truslene, sa Storberget og viste flere avisoppslag om uforklarlige hendelser i Norge og kabler som kuttes. Han sa at dette er noe som Statsforvalteren sammen med alle beredskapsaktører skal jobbe tettere sammen for å møte fremover. Nå er det alvor, vi er nærmere risiko enn vi noen gang har vært, og vi må se ressursene vi har i fellesskap, sa Storberget.

Et taktskifte som får følger i Innlandet

Mye av møtet dreide seg om hva styrkinga av totalberedskapen vil kreve av stat, kommune og andre aktører. Vi må skape lokalsamfunn som er forberedt oss på krise og krig, som motstår sammensatte trusler, og som kan ta imot og understøtte militære behov. Ressursene på noen områder vil minke, både av hender og penger, men samtidig vil skillet mellom det sivile og militære viskes mer ut. 

Sikkerhet forplikter

Å mobilisere enkeltinnbyggerne til å ha god egenberedskap og delta i forebygging er en del av sikkerhets-innsatsen som må gjøres lokalt fremover. Andre tiltak som er foreslått i Totalberedskapsmeldingen gjelder øvelser og sikkerhetsarbeidet i kommuner og hos andre beredskapsaktører, mer veiledning og støtte fra Statsforvalteren, og arbeid med tilfluktsrom, sjølforsyning og flere tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Det gir store forpliktelser for oss når Sverige og Finland er i NATO, og vi blir transittland.

Djerve prioriteringer

- Hvis det virkelig barker seg til, vil kommunegrensene bety mindre og mindre, og det blir som i pandemien, at vi må se området vårt i større helhet, og hjelpe hverandre. Der vil Statsforvalterembetet være sentralt, sa Storberget. Han pekte på at det vil kreves noen djerve prioriteringer. Å øke beredskap og sikkerhet kan gå på bekostning av andre hensyn, slik det står i meldinga. Flere ordførere i møtet kjente igjen bildet som ble tegnet opp og var opptatt av behandlinga av Totalberedskapsmeldinga i Stortinget og ressurser.

Jernbanebrua på Otta og flyktningmottak

Den stengte brua på Dovrebanen ved Otta var et tema som flere var opptatt av, med klare innspill om sårbarhet når hovedferdselsårer blir ødelagt. Ordførere tok til orde for at hensynet til beredskap må føre til at det blir sterkere fokus på hovedferdselsårene.

De beredskapsansvarlige i Innlandet og kommunene fikk også en status på flyktningesituasjonen i Norge. UDI forventer at det skal komme 16000 fra Ukraina i 2025, 5000 fra andre land. Det ventes 500 enslige mindreårige, flere fra Ukraina. Det er god kapasitet i mottakene og ingen akuttinnkvarteringer i Innlandet. Endringene i kriterier for å få opphold i Norge har påvirket ankomsttallet. IMDI har totalt anmodet kommunene om 1505 bosettingsplasser i Innlandet i 2025.

Asylsøknader fra Syria er satt på vent inntil videre på grunn av den uavklarte situasjonen i landet. Det er ca 2400 syrere i mottak, og 2000 venter på å få behandlet søknaden sin.