Hunderauren – vår mest verdifulle aurestamme

Hunderaure.
Hunderaure. Foto: Ola Hegge.

Av seniorrådgiver Ola Hegge og virksomhetsdirektør Haavard Elstrand.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 16.02.2021

Bestanden av hunderaure er kraftig styrket de senere årene. Statsforvalterne har derfor vedtatt å stanse produksjonen og utsettingen av hunderaure i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Dette gjøres for å sikre aurestammens egenart for framtiden.

Auren i Mjøsa og Lågen opp til Harpefoss er typisk storaure. Bevaringen av landets storaurebestander har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Mjøsa med Gudbrandsdalslågen er foreslått som nasjonalt storaurevassdrag. Auren som gyter i Lågen, som ofte kalles Hunderaure, er den mest storvokste og viktigste av alle storaurestammene i Mjøsa. Samtidig har storauren i Mjøsa og Lågen stor verdi for fiskeinteresserte lokalt og i økende grad som attraksjonsverdi for regionen. Bevaringen av denne aurestammen er derfor høyt prioritert.

Mange påvirkninger

Storaurestammene i Mjøsa og Lågen har vært og er skadet av en rekke inngrep. Det har vært bygd kraftverk i Lågen og flere sideelver både til Lågen og Mjøsa, Mjøsa er regulert og det har vært foretatt en rekke inngrep i tilløpselver til Mjøsa og Lågen, ikke minst i form av kanaliseringer og flomsikringer. I tillegg er fortsatt miljøforholdene i noen tilløpselver forringet av forurensing.

Fiskeutsetting

For å kompensere for skadevirkninger fra utbyggingen av Hunderfossen, Moksa og reguleringen av Mjøsa har miljøforvaltningen gitt pålegg om utsetting av settefisk i Lågen og Mjøsa. Fiskeutsetting kan imidlertid ha betenkelige genetiske effekter på fiskestammen, og skal bare brukes der det ikke er mulig å styrke den naturlige rekrutteringen. Det er derfor et mål å først og fremst legge til rette for naturlig rekruttering, og kun benytte fiskeutsetting der andre tiltak ikke fører fram.

Økt gytebestand

Bestanden av hunderaure har i mange år vært overvåket gjennom telling av gytevandrende hunderaure i fisketrappa i Hunderfossen. De senere år har det vært en meget gledelig utvikling der oppgangen av fisk har økt kraftig. Det er mengden naturlig rekruttert aure som har økt. Dette viser tydelig at den naturlige rekrutteringen av hunderaure har vært betydelig sterkere enn tidligere.

Graf som viser oppgang av aure i Hunderfossen i perioden 1966 – 2020.

Oppgang av aure i Hunderfossen i perioden 1966-2020.

Stans i utsettingene

Mengden oppvandrende gytefisk av naturlig opprinnelse er nå større enn det totaloppgangen var når deres foreldre vandret opp for å gyte. Så lenge oppgangen av fisk holder seg på et høyt nivå, ser vi ikke at utsettinger er nødvendig for å nå tilstrekkelig stor gytebestand for å opprettholde dagens bestand av naturlig rekruttert fisk. Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Oslo og Viken fant det derfor riktig å oppheve de tre påleggene om utsetting av hunderaure for å skjerme stammen mot fortsatt påvirkning fra fiskeutsetting.  

Oppgangen av fisk vil bli overvåket kontinuerlig også fremover. Det vil derfor raskt avdekkes om oppgangen blir urovekkende lav, slik at tiltak kan iverksettes. Om nødvendig kan produksjon og utsetting av settefisk raskt gjenopptas. Som et føre-var tiltak er det derfor startet en genetisk undersøkelse av storauren i Lågen, kombinert med en utredning av hvordan skadevirkningene fra en eventuell framtidig settefiskproduksjon kan reduseres.

Det er kommet inn flere klager på vedtakene om å oppheve de tre påleggene. Statsforvalterne har vurdert klagene, men ser ikke grunn til å omgjøre vedtakene. Sakene er derfor oversendt Miljødirektoratet for behandling.

Tiltak for naturlig rekruttering

Selv om tilstanden for hunderauren nå er så god at utsettinger ikke er nødvendig, ønsker Statsforvalterne tiltak for å ytterligere øke den naturlige rekrutteringen. Flere tiltak er allerede igangsatt og nye tiltak utredes. Videre må alle gyteelver skjermes mot skadevirkninger fra nye inngrep. Hver gyteelv har sin stamme. Det er et mål å ta vare på alle storaurestammene i Mjøsa og Lågen som den verdifulle naturarven disse aurestammene er. Stammenes eksistens og egenart skal sikres for framtiden, men samtidig skal det også sikres et godt grunnlag for fortsatt bærekraftig fiske av storaure i vassdraget.