Skognæringa vil mangle folk i fremtida - Ruben satset og vant pris

Todelt bilde: Mottagelse av pris og portrett av mann på ei hogstflate.
Høyre: Mottagelse av stipend, utdelt av Geir Pollestad. Venstre: Ute og sjekker utførelsen av markberedning på ei forsøksflate, hvor det skal måles hvordan markberedningen påvirker klimagassutslipp. Foto: Astri Kløvstad/Sylvi Skinnerlien.

Det er stor etterspørsel etter skogfaglig kompetanse. Ruben valgte en næring med framtidsmuligheter. Han anbefaler flere å gjøre det samme.

Publisert 31.01.2025

- Jeg oppdaget at en utdanning innen skogbruk gir et bredt spekter av jobbmuligheter, tilnærmet hvor som helst i landet, også stillinger som kombinerer både arbeid utendørs og innendørs, sier Ruben Eik Birkeland som nå jobber hos Statsforvalteren i Innlandet.

Rubens arbeidsoppgaver hos Statsforvalteren i Innlandet er skogskjøtsel, skogskader og resultatkartlegging. 

Kompetansebehov og rekrutteringsutfordringer i skognæringen

Skognæringen står overfor en betydelig rekrutteringsutfordring. I løpet av de neste ti årene vil om lag 20 % av de ansatte med skogfaglig kompetanse gå av med pensjon, noe som skaper et økt behov for ny arbeidskraft. Både regionalt og nasjonalt er etterspørselen etter personell med skogfaglig bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad betydelig større enn kandidatproduksjonen. Næringen har et behov på minst 50 nye kandidater med bachelor og master årlig, mens det i dag utdannes om lag halvparten. Utdanningsinstitusjoner og næringen sliter med å rekruttere nok studenter til å dekke dette behovet.

På skogfagsutdanningen ved studiestedet Evenstad, Universitetet i Innlandet, har de plass til flere studenter.

- Det er rekruttering til våre studieplasser og dermed til næringa som er vår utfordring nummer én. Vi har i dag halvparten så mange studenter på bachelor skogbruk som vi har kapasitet til, og det bekymrer skognæringen og forvaltningen at alt for få tar en bachelor i skogbruk. Innenfor skognæringen er valgmulighetene enorme. Du kan for eksempel jobbe med forvaltning, økonomi, økologi, skjøtsel og innovasjon. Du kan fokusere på hogstmaskiner, satellittbilder, ledelse, prisforhandlinger, eller sopp, kantsoner og klimaendringer. Mulighetene er mange, sier instituttleder Halgrim Breie og oppfordrer folk til å søke seg til skogutdanningen på Evenstad.

Hvorfor er skog viktig?

Skogen er en uvurderlig ressurs som har stor betydning for både natur og samfunn. Den dekker 37 % av Norges landareal og er hjem for rundt 60 % av de norske landlevende artene. Skogen gir oss også viktige muligheter for rekreasjon, som jakt, friluftsliv og høsting av ressurser som bær og sopp. Den gir oss viktige byggematerialer, fungerer som et karbonlager, binder CO₂, produserer oksygen og spiller derfor en nøkkelrolle i å dempe klimaendringer. For mange representerer skogen ulike verdier, fra økonomisk nytte til naturopplevelser og biologisk mangfold.

Uansett perspektiv er det bred enighet om at skogen alltid har vært, og vil fortsette å være en avgjørende ressurs som må forvaltes for fremtiden. Blant annet gjennom at hogst kombineres med foryngelse, at skogens helse og artsmangfold overvåkes, at man ivaretar sårbare naturtyper og at det legges til rette for friluftsliv og rekreasjon. På den måten kan skogen være en arena for flere, både gjennom naturglede og ressursutnyttelse. 

For å forvalte skogen på en god måte kreves bred kunnskap fra mange ulike fagfelt, der ny forskning kombineres med tidligere kunnskap og praktisk erfaring. Uten nye folk med oppdatert kompetanse risikerer vi å stå dårligere rustet til å sikre en god og bærekraftig utvikling for skogen i fremtiden. 

Jobber for rekruttering

Velg Skog er et samarbeid mellom 27 medlemmer fra ulike deler av skognæringen, inkludert utdanningsinstitusjoner, offentlige aktører og næringsliv. Målet er å sikre rekruttering til skogfagene og dekke næringens behov for kompetanse, både i privat og offentlig sektor. For å anerkjenne fremragende innsats og stimulere til videre satsing på skogfaget, deler Velg Skog årlig ut stipender til lovende skogfagstudenter. Ruben Eik Birkeland fullførte en mastergrad i skogfag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og var en av fire studenter som mottok et stipend på 50 000 kroner for å ha fullført studiene med toppkarakterer innen normert tid. I tillegg ble han tildelt ytterligere 50 000 kroner for beste masteroppgave på skogfaglinja.

- Det var utrolig stas å få prisen, men jeg må ærlig innrømme at det kom litt overraskende. Jeg har aldri hatt noe målrettet fokus på å vinne en utmerkelse, jeg har rett og slett bare fulgt interessen min gjennom mange spennende fag, noe som har gjort læringen både givende og interessant. Jeg trives veldig godt i yrket, får være med på mye spennende og lærer stadig noe nytt som bygger videre på erfaringsbanken min. Nå ser jeg fram til fortsettelsen i jobb hos Statsforvalteren, sier Ruben.

Innlandet er Norges største skogfylke og rommer om lag 27 % av landets produktive skogareal og står for 40% av avvirkningen, noe som gjør det til et naturlig knutepunkt for skogbruk i Norge. Her finnes et bredt spekter av spennende stillinger og et variert arbeidsmarked.

- Da skogfagsstudiet nærmet seg slutten og det var tid for å søke jobber, ble det tydelig hvor bredt arbeidsmarkedet innen skogbruk er. Muligheten til å velge mellom å bo og jobbe både sentralt og ruralt er noe jeg setter stor pris på. For min del falt valget naturlig på Innlandet, sier Birkeland.

Innlandet tilbyr god utdanning innen skogfag

Lena-Valle videregående skole og Solør Videregående avd Sønsterud tilbyr et bredt spekter av utdanningsprogram for naturbruk. Har du interesse for friluftsliv, dyr, planter, skog eller natur er dette et supert sted å ta videregående. Her kan du ende opp som agronom, ta fagbrev, få studiekompetanse m.m.

Høgskolen i Innlandet avd Evenstad er en av landets 3 studiesteder hvor det utdannes skogbrukere på enten bachelor- eller master nivå. Evenstad er et unikt studiested for alle med interesse for skog eller utmark, og studiene gir studentene en praksisnær utdanning som er svært ettertraktet i skognæringen.

Oppfordrer til å søke

- Per i dag får studentene våre fantastisk oppfølging med små klasser, men vi har plass til langt flere. Ser vi så få søkere som de siste årene over tid, vil studiet kunne være i fare. Med stor etterspørsel etter kandidater og et fagmiljø hos oss i vekst, ville dette være et alvorlig tilbakeslag for fremtidig tilførsel av kompetente fagfolk, i en bransje som stadig krever mer kompetanse i alle ledd, sier instituttleder ved Evenstad Halgrim Breie. 

Steinar Lyshaug, avdelingsdirektør i enheten skog- og trebruk hos Statsforvalteren i Innlandet ser utfordringene med rekruttering og oppfordrer de unge til å ta en utdanning innen et spennende og fremtidsrettet yrke med gode muligheter for jobb etter endt utdanning.

- Jeg tenker at det er helt avgjørende å sikre nok kompetente folk til å drive skognæring og forvalte skogen i fremtida. Behovet for kunnskap øker i takt med at det har blitt et større fokus på biodiversitet, bærekraft og klima. Med solid kunnskap om alt fra artsmangfold og karbonlagring til skogsdrift og samfunnsøkonomi legger vi et godt grunnlag for å forme morgendagens skogbruk i en positiv retning. Det er veldig leit om vi ikke klarer å utdanne og rekruttere nok folk til å sørge for dette, sier Lyshaug