Åkersvika - viktig rasteplass for våtmarksfuglene
Hvis du vandrer langs grensene til Åkersvika naturreservat en vårdag i april, vil du oppleve et yrende fugleliv. Mange våtmarksfugler raster her, i de næringsrike deltaområdene der Svartelva og Flagstadelva møter Mjøsa. For de fleste av oss vil antallet fugler være et imponerende skue, men hva sier egentlig tellingene om fuglene i verneområdet?
Fugletellinger
Åkersvika naturreservat i Stange og Hamar kommuner ble vernet i 1974, med mål om å bevare det verdifulle våtmarksområdet som et dynamisk og komplekst innlandsdelta. Samme år tok fugleforeningen initiativ til en systematisk registrering av fuglelivet her, med tellinger under trekkperiodene vår og høst. Med unntak av årene 1979-1983, har disse tellingene fortsatt årlig fram til i dag.
Totalt er det registrert 226 fuglearter i Åkersvika naturreservat. På 1970-tallet utgjorde vadefuglene mer enn 40 % av fuglene under vårtrekket, men disse har etterhvert blitt svært fåtallige. Brushane er en av artene som har hatt sterk nedgang. De senere årene har det tradisjonelt vært flest individer av stokkand i Åkersvika, men i 2023 var det kortnebbgåsa som var mest tallrik. Stokkanda kom på en god andreplass, etterfulgt av kanadagås, krikkand, fiskemåke, brunnakke, grågås, kvinand, gråmåke og hettemåke.
I 2023 var det også noen arter som klarte å få fram unger i reservatet, bl.a. fiskemåke, sildemåke, hettemåke, makrellterne, laksand, kvinand, tjeld, knoppsvane, grågås og stokkand. Flere av disse artene valgte å etablere sine reirplasser på faste eller flytende øyer, på hustak og andre installasjoner, ved noen av dammene lengre inn i vika, eller i vegetasjonsbeltet mellom land og vann.
Du kan lese rapporten fra fugletellingene i 2023 her, og du finner den også i høyremenyen.
Ferdsel
Åkersvika er omringet av menneskelig virksomhet, og det er flere store utbyggingsprosjekter som har skapt og vil skape forstyrrelser for fuglelivet i naturreservatet. Bildet under viser avgrensningen av verneområdet per 2024.
Innenfor reservatgrensene vil også turgåere, fiskere på vandring mellom de tillatte fiskesonene, kano- og kajakkpadler m.fl. påvirke hvor fuglene oppholder seg, og hvilke områder de tar i bruk. Det er derfor forbud mot ferdsel i deler av reservatet i perioden 1. april til 31. mai.
Du kan lese mer om dette i verneforskriften for reservatet.
Åkersvika - Norges første Ramsarområde
Ramsarkonvensjonen, også kalt våtmarkskonvensjonen, er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av våtmarkene våre. Den kom i stand i byen Ramsar i Iran den 2. februar 1971.
Norge var et av de første landene som skrev under avtalen, og Åkersvika ble det første norske Ramsar-området. Senere har mange kommet til, og vi har i dag totalt 63 våtmarksområder med Ramsar-status i Norge. Åtte av disse områdene ligger i Innlandet; Dokkadeltaet naturreservat, Hedmarksvidda våtmarkssystem, Fokstumyra naturreservat, Kvisleflået og Hovdlia naturreservat, Hynna naturreservat, Atnsjømyrene naturreservat, Tufsingdeltaet naturreservat og Åkersvika naturreservat.
Den 2. februar hvert år markeres "verdens våtmarksdag", på samme dato som Ramsarkonvensjonen ble opprettet. I 2024 er det i tillegg 50 år siden Norge skrev under avtalen.
I anledning 50 års jubileet har Statsforvalteren laget en film om tre av Ramsarområdene i fylket, og denne kan du se her.