Overvåking

Hvert år gjennomføres tiltaksrettet overvåking av en rekke innsjøer, elver og bekker i Innlandet. Dette er et samarbeid mellom Statsforvalteren, vannområdene og kommunene i Innlandet, hvor Statsforvalteren har ansvaret for koordinering av overvåkingen. I enkelte tilfeller gjennomføres det også problemkartlegging. Kommuner kan melde inn behov for overvåking til Statsforvalteren. 

Det overvåkes både for biologiske parametere som planteplankton, dyreplankton, alger og bunndyr, og vannkjemiske parametere som for eksempel fosfor og nitrogen. Det er de mest følsomme kvalitetselementene som skal overvåkes med bakgrunn i hvilke type påvirkning det er på vannforekomsten. Biologisk overvåking gir et bilde på hvordan forholdene i vassdraget påvirker vannlevende organismer.

Hensikten med overvåkingen er å bedre kunnskapsgrunnlaget om vann og vassdrag, og klassifisere økologisk og kjemisk tiltstand for vannforekomsten. Dersom tilstanden er dårlig en god økologisk og kjemisk tilstand etter vannforskriften, må det iverksettes tiltak for å bedre tilstanden. 

Data som innhentes i vassdragsovervåking legges inn i databasen Vannmiljø og vannforekomstene blir klassifisert i databasen Vann-nett. Rapportert fra overvåkingen i Innlandet for de siste årene er å finne her. 

Vassdragsforbundet Mjøsa med tilløpselver overvåker Mjøsa årlig for å kontrollere tilførsel av næringssalter og påfølgende algevekst, og innhold av miljøgifter i fisk og krepsdyr undersøkes jevnlig. Rapporter fra overvåking av Mjøsa er å finne på Vassdragsforbundets hjemmeside.