Biotynning – eller maskinell ungskogpleie

Mjøsen Skog har tatt initiativ til pilotprosjektet «Maskinell ungskogpleie» i samarbeid med Fylkesmennene i Hedmark og Oppland.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.06.2014 av Administrator

Tiltaket utføres i mer eller mindre forsømte bestand i eldre ungskog eller yngre produksjonsskog, hvor vanlige motormanuelle tiltak blir svært kostbare og derfor ofte ikke gjennomført. Virkesuttaket grovkvistes og kappes i 4-5 meters lengder. Lassbæreren kjører virket ut til en egna velteplass og det dekkes med papp. Virket flises i skog tilsvarende grot/heltre, og regnes av industrien som et meget godt egnet biobrensel. Det er et mål i prosjektet å ivareta overskuddsbiomassen som virke i en fornybar energiproduksjon.

Den driftstekniske og økonomiske løsningen er tynningsmaskin med flertrehåndteringsaggregat. Tiltaket kan sees som en svært tidlig tynning for bioenergiproduksjon, derav navnet biotynning. I tillegg skal tiltaket være et kvalitetsfremmende tiltak, og har ungskogpleiens effekter i seg. Med pilotprosjektet høstes det nå erfaringer for hvordan dette kan gjennomføres optimalt. Prosjektet skal også se på den totale økonomien i tiltaket, som må sees som en investering for økt arealavkastning i framtida.

Kommunene på Hedmarken er aktivt med i prosjektet. De fleste forsøksdriftene har til nå foregått i Ringsaker. Prosjektet samarbeider også med Skogkurs og NMBU INA på Ås, hvor masterstudenter ser på muligheter til spennende og relevante masteroppgaver.

Det er til nå hentet ut 3300 fm³ på 425 dekar ved hjelp av flertreaggregat, noe som tilsvarer ca. 8000 lm³. Målet er å utføre biotynning på 3500 dekar i 2014. Det er også andre aktører i Hedmark som prøver ut tiltaket og lønnsomheten i biotynning/maskinell ungskogpleie.

Mer info: Se kortfilm om tiltaket på Mjøsen sin hjemmeside, samt en større reportasje om prosjektet i siste nummer av Norsk skogbruk, mai 2014.