Beitebruk

Utmarksbeite

Innlandet er Norges største utmarksbeiteregion med sine store arealer med skogs- og fjellbeite for småfe og storfe. Totalt slippes på utmarksbeite om lag 332 000 søyer og lam fra 1584 produsenter, 10 000 geiter fra 160 produsenter og 68 000 storfe fra ca. 1500 produsenter. Beitenæringa i Innlandet er godt organisert med totalt 135 beitelag (tall fra 2022).

Med utgangspunkt i en beitesesong på 100 dager høster disse beitedyra gras og urter som tilsvarer om lag 60 millioner forenheter. Og med en pris på kr 3,50 per forenhet tilsvarer dette foropptaket en årlig verdi på 210 millioner kroner. 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har i mange år foretatt vegetasjonskartlegging av utmarksarealer, og dette vises i NIBIOs nettside med vegetasjonskart i Norge. Grønne felt viser hvor det er foretatt vegetasjonskartlegging. Klikk i kartet og du får opp rapport over kartleggingen – inkludert kart som viser beite for sau og beite for storfe.

Innmarksbeite

For at et område skal bli definert som innmarksbeite er det satt noen kriterier. Et innmarksbeite skal ha gras og urter med god fôrverdi som dyra høster ved beiting. I tillegg skal arealet ha et tydelig kulturpreg. Kulturpreg innebærer at arealet skal ha grasrik og eng-lignende vegetasjon. Arealet kan ha glissen tresetting der trærne er oppkvistet. Arealet skal også være ryddet for kratt og hogstavfall, slik at det er godt tilgjengelig for beitedyr. Minst 50 % av arealet må være dekket av kulturgrasarter og beitetålende urter. Med kulturgras mener vi arter som blir fremmet av den kultivering som beiting fører med seg (avbiting, tråkk og gjødsling). Eksempel på slike arter er engkvein, rapparter og sølvbunke. Grasarter som smyle, finnskjegg og blåtopp blir ikke definert som kulturgras. Eksempel på beitetålende urter er kvitkløver, ryllik og løvetann. Det er ikke krav om at innmarksbeiter skal gjerdes inn.

Svært mange arter av planter er avhengig av jordbruksdrift og/eller skjøtsel for å overleve i landskapet. Kultur- og beitemarksplanter gir igjen livsgrunnlag for et mangfold av insekter. Rydding og skjøtsel av innmarksbeiter kan bedre fôrproduksjonen vesentlig. I Innlandet som ellers i landet ser vi en utvikling der innmarksbeitearealer går ut av drift. Dette er gjerne arealer som er små og som ligger et stykke unna driftssenteret. Produksjonen på innmarksbeitene vil hovedsakelig være avhengig av næringstilstanden i jorda og tilgang på vann. På fattig berggrunn vil en kunne få stor effekt av gjødsling.