Nytt program mot utenforskap: - Flere må være tett på
I Innlandet står 7500 unge mellom 20 og 29 år utenfor utdanning og jobb. Statsforvalteren i Innlandet jobber for å bekjempe ungt utenforskap, og har sammen med flere andre laget et program om temaet for å informere og inspirere til innsats.
Hvordan kan vi hindre at unge faller utenfor, og hvordan kan vi bidra til økt inkludering, slik at unge får bidra med sin arbeidskraft og sine ressurser? Dette er spørsmål som belyses fra flere hold i det nye programmet. Programmet ser du her:
Tettere sammen
Et mer inkluderende samfunn vil forebygge store personlige belastninger for ungdom og unge voksne som ønsker å bidra i arbeidslivet. Samtidig er det millioner å vinne for samfunnet som helhet, og Innlandet trenger også arbeidskraft på flere områder.
- Programmet er ment som inspirasjon og faglig påfyll både for privatpersoner, frivillige, næringslivet og de som jobber med unge eller med utenforskap – og alle andre engasjerte. Hovedbudskapet er at vi på tvers av sektorer må jobbe tettere sammen for å få til et mer inkluderende samfunn, sier velferdsdirektør Randi Lilleengen Beitdokken. Både ungdom, NAV, Røde Kors, NHO og Statsforvalteren i Innlandet deltar i programmet.
Skape en vinn-vinn-situasjon
I programmet forteller NAVs statistikksjef Ulf Andersen at 7500 unge, tilsvarende om lag 300 skoleklasser, står i utenforskap i Innlandet i dag. I tillegg synker tallet på tiendeklassinger fra 4309 i 2021 til 3816 elever i 2030 (Utdanningsdirektoratet). Innlandsstatistikk viser at Innlandet har den høyeste andelen av personer over 67 år i Norge og den laveste andelen unge. Rundt 2040 vil det være to personer i arbeidsfør alder per senior. Dette er dobbelt så stor forsørgelsesbyrde som i 2010, da det var fire arbeidsføre per senior.
Innlandet er dessuten i en situasjon der vi mangler arbeidskraft på flere områder. Hvis vi klarer å ta i bruk unge sin arbeidskraftreserve, vil det gi en vinn-vinn-situasjon for den enkelte og samfunnet. For hvert individ som inkluderes i arbeidslivet, er det gevinster i millionklassen å hente, ved at bidraget til samfunnet øker og kostnader knyttet til utenforskap reduseres.
Hjelp til å se seg selv som en ressurs
Det er mange grunner til at unge faller utenfor, og løsningene på problemet er sammensatte. Programmet tar for seg ulike faktorer i oppvekst og skolegang. Skolens bidrag og kvalitet er viktig, og ikke minst det å fullføre videregående skole.
I tillegg til å belyse forebyggingsgrep, forteller deltagerne hvordan de hjelper ungdom som er falt utenfor – ved å se den enkelte.
- Av og til kan vi tenke om ungdom at «de er late, og de vil ikke», men den myten synes jeg at vi skal ta livet av. Vi må huske at de ungdommene som står i utenforskap har prøvd mer enn mange andre for å bli en deltager i samfunnet. Men noen ganger kan resignasjonen ta overhånd, sier Eystein Gleditsch, leder for arbeidsinkludering NAV Gjøvik.
Gleditsch erfarer at ungdommen selv er opptatt av trygge voksne, som bryr seg om personen og ser den enkelte sine muligheter. Disse matches med behov i bedrifter slik at den unges kompetanse blir relevant. Samtidig er tett oppfølging gjennom skolegang, overgang til arbeidsliv og den første jobben viktig.
- Når vi vet at ungdom vil jobbe og bidra i samfunnet, må vi jobbe sammen for å hjelpe dem, slik at ikke opplevelsen av å mislykkes og å være en byrde skaper et enda større utenforskap, sier velferdsdirektør Randi Lilleengen Beitdokken om hvorfor det er behov for et slik program. Det å se og bli sett er et grunnleggende behov, og for dagens generasjon barn og unge kan behovet være enda større som følge av lite sosialt samvær under pandemien og med mye aktivitet ved skjermen. Trygge voksne og ungdom som tør å bry seg, se og verdsette den enkelte og se mulighetsrommet i individet og samfunnet er en av nøklene, sier Beitdokken. Hun oppfordrer alle til å se programmet og spre det i egne nettverk og informasjonskanaler, bruke det på møter og kurs.
Bakgrunn og fakta:
De som deltar i programmet om ungt utenforskap er Ulf Andersen, statistikksjef i NAV og Eystein Gleditsch, leder for arbeidsinkludering NAV Gjøvik, sammen med Chris Alexander Benth, som har fått hjelp via NAV til å komme videre. Frivilligheten ved Røde Kors Oppland Anne Marit Endal og arbeidsgiverne ved NHO Linn Alicia Slora Kristiansen deltar, sammen med utdanningsdirektør Aasa Gjestvang hos Statsforvalteren.
To informasjonsprogrammer om unge og utenforskap
Programmet er det ene av to programmer som handler om ungt utenforskap, og begge har Statsforvalteren laget i samarbeid med Den norske TV-skolen. Det andre programmet handler om arbeidet som nå gjøres mot 2026 for å få en tryggere og mer inkluderende avgangsfeiring.
Det programmet ser du her:
Fakta om hvordan Statsforvalteren jobber
Innenfor velferdsområdet er flere av avdelingene hos Statsforvalteren i Innlandet involvert i tiltak som har med inkludering av barn og unge å gjøre.
Vi følger opp skolemiljø, barnevern og helse- og omsorgstjenester gjennom enkeltvedtak, tilsyn, oppfølging av ledere for tjenesten og veiledning i lovverk, krav og internkontroll. Kommuner med utfordringer og enkeltpersoner som tar kontakt får målrettet veiledning og råd, samt at rettssikkerheten ivaretas blant annet i behandling av klagesaker og tvangsvedtak.
Statsforvalteren skal være en pådriver for samordning av tjenester i kommunen slik at barn, unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Vi skal bidra til å samle og formidle ny kunnskap og erfaring for bedre tjenester i kommunene.
Vi bevilger flere titalls millioner kroner til prosjekter og tiltak som utekontakten, helsestasjoner for ungdom, FACT-ung, ulike aktivitetstiltak og flere tilskudd til NAV for utvikling av sosiale tjenester med ungdommer som målgruppe. Prosjektene som får tilskudd følges opp med mål om å dele gode eksempler og utvide samarbeid mellom etater og ulike steder i fylket.