Er du ungdomsforelder og vil vite mer om russ og endret avgangsfeiring?
En ny informasjonsvideo gir deg innsikt i hvordan forberedelser til russetida preger de tre årene på videregående, og det sosiale presset og kjøpepresset som mange opplever. Du får også høre om tiltakene som nå gjøres for å gjøre avgangsfeiringen mer inkluderende, og både ungdom, foreldre og fagfolk gir råd til deg som vil bidra.
Informasjonsvideoen «Veien til ny avgangsfeiring», handler om hvorfor og hvordan den norske avgangsfeiringen bør endres. Innholdet retter seg særlig mot foreldre i ungdomsskolen og første klasse på videregående, men også mot andre som jobber med ungdom i denne alderen.
Innholdet er laget av Statsforvalteren i Innlandet i samarbeid med Ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold. I programmet deler både elever, foreldre og Forbrukerrådet sammen med Ombudet og flere andre aktører råd og informasjon.
– Vil bidra til å endre feiringen
Elevene Ine Nyhus Solli fra Otta og Ane Bjørke-Hansen fra Elverum gir innsikt i hvordan russeforberedelser og grupperinger preger både skolemiljøet og fritiden. Ine opplevde at utvelgelsen til grupper skjedde brått i starten av videregående og brøt opp gode vennskap, og valgte å stå utenfor en gruppe. – Jeg klarte ikke å gå med en russegenser og markere et tydelig skille mellom meg og to gode venner av meg, forklarer Ine, som var russ i vår. Både Ine og Ane sitter i Statsforvalterens barne- og ungepanel og har engasjert seg i endringsarbeidet nasjonalt.
Toppe: – Mer inkludering
Barne- og familieminister Kjersti Toppe har en videohilsen i programmet der hun peker på at mange nå vil endre den langvarige russetida. – Den er for mye preget av at mange kan oppleve ekskludering, kommersielt press, misbruk av rusmidler og ulykker, sier statsråden. Hun går inn på konkrete grep som regjeringen nå tar for å få en trygg og inkluderende russetid, og gir også råd om å inkludere til russ og foreldre.
Statsforvalterens rolle er å følge opp nasjonal politikk, blant annet innenfor temaet skolemiljø. – Vi er opptatt av å bidra til at foreldre vet hva de går til og er godt informert, både om hva som skjer i skolemiljøet og hvordan de kan bidra til endringen som både regjeringen, ungdommen og mange andre ønsker. Det har stor betydning for den enkelte og det er en stor verdi for fellesskapet, at alle er inkludert, sier fungerende utdanningsdirektør, Jon Kristian Sørmo hos Statsforvalteren i Innlandet.
Feirer før de er ferdige – og ikke som fellesskap
Ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold har kartlagt hvordan ungdommer feirer avsluttet skolegang ellers i verden.
– Vi er det eneste landet i verden som feirer at vi er ferdige med skolen før vi er ferdige på skolen. Og så er vi det eneste landet i verden som feirer i tre år og intensiverer det de siste ukene før eksamen, og vi er det eneste landet i verden som feirer i grupper, og ikke som kull og klasse, forteller Henrikke Bugdø-Aarseth hos Ombudet i programmet.
Hun har jobbet i flere år med å få til en ny avgangsfeiring fordi mange ungdommer henvendte seg om vonde og vanskelige hendelser med ekskludering og press.
– Markedsaktører er med på å lage en oppskrift på hvordan feiringen skal være, sier Bugdø-Aarseth. Men nå er mange ungdommer involvert i endringsarbeidet, og hun håper at de fremover skal få kontroll over sin egen feiring.
Forbrukerrådet: – Forbudt å markedsføre til de under 18
Forbrukerrådet får mange henvendelser fra foreldre og ungdom som har fått problemer med ulike produkter og tjenester underveis på videregående. Seniorrådgiver Thomas Iversen beskriver hvordan kommersielle aktører kommer i kontakt med ungdom, og hva slags markedsføring og salgsfremstøt som ikke er lov overfor ungdom under 18 år. Forbrukertilsynet gjennomfører nå tilsyn med russebransjen, og vil gjerne ha tips fra ungdom, foreldre og andre.
Flere tiltak som belyses
- Alle fylkene har nylig fått overlevert en handlingsplan og strategi for endret avgangsfeiring fra en nasjonal arbeidsgruppe. Opplæringsdirektør i Rogaland fylkeskommune, Eiliv Fougner Janssen, orienterer om dette initiativet som fylkene har tatt sammen.
- Hvordan foreldre kan jobbe samlet belyser Stian Hauge fra Foreldrenes arbeidsutvalg på Åretta ungdomsskole på Lillehammer.
- Rektor Brynhild Kvestad Idland, ved Nesbru videregående skole i Asker, forteller om felleskapstiltak som er gjennomført på egen skole.
- Tuva Bjerke, ansatt i Halden kommune, forteller hvordan kommunen kan hjelpe kullene praktisk med å skape en felles feiring.
To lanseringer om ungdom og inkludering
Statsforvalteren lanserer to programmer om bedre inkludering av unge denne uken, og begge er laget i samarbeid med Den norske TV-skolen på Lillehammer. Det andre programmet handler om at 7500 unge mellom 20 og 29 år står utenfor arbeidsliv og utdanning i Innlandet, og hva som skal til for å inkludere flere i arbeidslivet og hindre belastningene med utenforskap.
Fakta om hvordan Statsforvalteren jobber
Innenfor velferdsområdet er flere av avdelingene hos Statsforvalteren involvert i tiltak som har med inkludering av barn og unge å gjøre.
Vi følger opp skolemiljø, barnevern og helse- og omsorgstjenester gjennom enkeltvedtak, tilsyn, oppfølging av ledere for tjenesten og veiledning i lovverk, krav og internkontroll. Kommuner med utfordringer og enkeltpersoner som tar kontakt får målrettet veiledning og råd, samt at rettssikkerheten ivaretas blant annet i behandling av klagesaker og tvangsvedtak.
Statsforvalteren skal være en pådriver for samordning av tjenester i kommunen slik at barn, unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Vi skal bidra til å samle og formidle ny kunnskap og erfaring for bedre tjenester i kommunene.
Vi bevilger flere titalls millioner kroner til prosjekter og tiltak som utekontakten, helsestasjoner for ungdom, FACT-ung, ulike aktivitetstiltak og flere tilskudd til NAV for utvikling av sosiale tjenester med ungdommer som målgruppe. Prosjektene som får tilskudd følges opp med mål om å dele gode eksempler og utvide samarbeid mellom etater og ulike steder i fylket.