Tillatelser etter forurensningsloven

Hvem trenger tillatelse? 

Forurensningsloven § 7 sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Det er imidlertid noen unntak fra kravet: 

• Vanlig forurensning fra blant annet jordbruk, skogbruk, bygninger og midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt etter forurensningsloven § 8. Det samme gjelder forurensning som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper. 
• Forskrifter gitt i medhold av forurensningsloven § 9 kan gjøre forurensning lovlig på visse vilkår (se egen side om forskriftsregulerte bransjer)

Forurensende virksomhet som ikke er omfattet av unntakene i § 8 eller lovliggjort gjennom forskrift etter § 9 må ha en egen tillatelse. 

Hvem er forurensningsmyndighet? 

Statsforvalterens myndighet etter forurensningsloven er fastsatt i rundskriv T-3/12. Vi følger opp en rekke bransjer, blant annet avfallsanlegg, avløpsanlegg, akvakultur og ulike typer industri. 

For bransjer som ikke er delegert til Statsforvalteren er det hovedsakelig Miljødirektoratet som er myndighet. Kommunene har også delegert myndighet etter forurensningsloven. 

Søknad om tillatelse

Vi har utarbeidet en rekke søknadsskjemaer for de vanligste bransjene vi jobber med, du finner dem her. På denne siden finner du generell informasjon om hva en søknad skal inneholde.  

Saksgangen

Søknader om ny eller endret tillatelse skal behandles i tråd med forurensningsforskriften kapittel 36. Saksbehandlingen følger også krav i forvaltningsloven.

Behandlingen av en søknad går som oftest gjennom følgende steg:

1. Statsforvalteren sjekker at søknaden inneholder tilstrekkelig informasjon og ber eventuelt om mer informasjon hvis noe mangler. Når vi vurderer at vi kan starte saksbehandlingen får søker informasjon om forventet saksbehandlingstid og gebyrsats.
2. Vi forhåndsvarsler naboer, andre særlig berørte parter, offentlige organ og organisasjoner. Varslet skal redegjøre for hva saken gjelder og gi tilstrekkelig informasjon til at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken. Vi legger i tillegg søknaden ut på offentlig høring på våre nettsider. Høringsparter og offentligheten får mulighet til å gjennomgå dokumentene og kunne uttale seg til søknaden innen en nærmere angitt frist (som hovedregel innen fire uker). Søker skal betale eventuelle utgifter til kunngjøring av søknaden i avis.
3. Innkomne uttalelser blir sendt til søkeren for eventuelle kommentarer.
4. Statsforvalteren lager et utkast som blir sendt til søker for kommentar før vi fatter et vedtak.
5. Statsforvalteren fatter et endelig vedtak. De som fikk varsel om søknaden og andre som har uttalt seg blir underrettet direkte, og vedtaket kunngjøres også på våre nettsider. 

I enkelte tilfeller vurderer vi at det helt eller delvis ikke kan gis tillatelse til den virksomheten det er søkt om. Vedtaket om avslag vil gi en begrunnelse for hvorfor. Selv om det er gitt et avslag kan søker senere søke på nytt dersom forutsetningene er endret. 

Gebyr for saksbehandlingen

Forurenser betaler-prinsippet sier at det er de forurensede virksomhetene som må ta kostnadene knyttet til arbeidet med tillatelse etter forurensningsloven. Gebyrplikten gjelder også selv om statsforvalteren vurderer at vi ikke kan gi tillatelse. Kapittel 39 i forurensningsforskriften angir regler og satser for gebyr for vårt arbeid med tillatelser.