Snøhåndtering

Der det ikke er mulig å lagre brøytesnø i nærområdet må snøen samles opp og kjøres bort. Som regel blir den da enten dumpet i sjøen eller deponert på mer egnede områder. Ren snø kan dumpes eller legges i deponier uten at det er i strid med forurensningsloven. Forurensning fra snø fra brøyting som medfører nevneverdige ulemper for miljøet krever imidlertid tillatelse etter forurensningsloven. Dette gjelder både deponi på land og dumping i sjø eller vassdrag. 

Når er det behov for tillatelse etter forurensningsloven?

Bruken av området som brøytes, mengde trafikk og ev. grusing og salting vil ha betydning for om snøen er forurenset. Behovet for tillatelse vurderes også etter størrelse og plassering av deponiet samt etter om området skal brukes til snødeponering hver vinter. Deponering av snø på den samme eiendommen som den kommer fra er i utgangspunket lov uten særskilt tillatelse. 

Dumping av snø i sjø eller vassdrag innebærer ofte høyere fare for skade på miljøet enn deponering på land, bl.a. gjennom oppvirvling av partikler og spredning av avfall. Dumping er derfor ikke ønskelig når snøen kommer fra tett befolkede eller trafikkerte områder. 

Den som brøyter snø er selv ansvarlig for å gjennomføre en stedsspesifikk risikovurdering av forurensningsfaren og om nødvendig søke om tillatelse. Miljødirektoratets veileder beskriver hva risikovurderingen skal inneholde. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponering og dumping av snø, og skal behandle søknader om tillatelse. 

Kommunens myndighet

I utgangspunktet skal det ikke etableres snødeponier der det er i strid med kommunens planer, og kommunen kan bestemme at snødeponering ikke er tillatt på et bestemt område med bakgrunn i planbestemmelsene. Kommunen kan også avsette områder til snødeponier i reguleringsplaner, og kan da stille krav til plassering, omfang, fyllingshøyde, oppsamling og eventuell rensing av smeltevann og liknende. 

Vannmengdene fra overvann og avrenning fra snødeponier kan også skape problemer i seg selv. Plan- og bygningsloven har bestemmelser om at eier av bebygd eiendom har plikt til å lede bort overvann slik at det ikke skaper problemer for nærområdet. Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene følges opp. 

Kommunen er forsøplingsmyndighet, og skal føre tilsyn med den generelle forsøplingssituasjonen i kommunen. På steder der dumping eller deponering av snø i hovedsak er et problem på grunn av avfall i snøen kan kommunen bruke denne myndigheten til å få iverksatt tiltak. 

Andre relevante regelverk

Hvis snø skal dumpes i havner eller sjø- og vassdragsområder der det er skipstrafikk kan det være nødvendig med tillatelse etter havne- og farvannsloven. Også her er det kommunen, ofte ved havnevesenet, som er myndighet. Andre relevante regelverk kan være naturmangfoldloven, lakse- og innlandsfiskeloven, jordloven, kulturminneloven og drikkevannsforskriften. 

Som hovedregel må nødvendige reguleringer og/eller tillatelser fra kommunen etter plan- og bygningsloven og eventuelt annet regelverk være på plass før Statsforvalteren kan behandle søknad om tillatelse til å deponere snø etter forurensningsloven.